Brukermedvirkning, erfaringskompetanse, erfaringskonsulenter og recovery

 

Brukere har rett til å medvirke, og tjenestene har plikt til å involvere brukeren. Samtidig har brukermedvirkning en egenverdi, terapeutisk verdi og er et virkemiddel for å forbedre og kvalitetssikre tjenestene. Brukermedvirkning innebærer at brukeren betraktes som en likeverdig partner i diskusjoner og beslutninger som angår hans eller hennes problem.(helsedirektoratet.no)

Brukeren kan også oppfordres til å ta kontakt med familie, venner, brukerorganisasjoner eller erfaringskonsulenter, og hvis ønskelig invitere dem inn i prosessen som en støtte. Tjenestenes plikt til å gi tilpasset informasjon gjelder uavhengig av om brukeren kan eller ønsker å medvirke i prosessen.(helsenorge.no)

Retten til medvirkning gjelder derimot ikke i sin helhet for pasienter som er underlagt tvungent psykisk helsevern etter psykisk helsevernloven og tvungent tilbakehold for rusmiddelavhengighet etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 10.(helsenorge.no)

Kompetansen man får gjennom opplevelser som pasient eller bruker gir erfaringer som igjen andre kanskje kan nyttiggjøre seg av. Disse erfaringene kalles ofte brukererfaringer eller erfaringskompetanse. Kompetansen som like(mann)person kan være en trygghet for mange i en vanskelig tid. Å vite at noen har opplevd noe av det samme som deg selv tidligere, vil kunne være uvurderlig for mange og vil kunne sette i gang en god bedringsprosess(recovery). Dette gjerne i samarbeid med annet helsepersonell.   

En erfaringskonsulent skal kunne videreformidle kunnskap og erfaringer, på en god måte og gi emosjonell, sosial eller praktisk støtte til folk i behov for det. Erfaringskonsulent er en fellesbetegnelse for titler som for eksempel; medarbeider med brukererfaring, erfaringsmedarbeider, erfaringsformidler, ansatt like(mann)person og lignende.

Recovery er ikke noe nytt begrep eller perspektiv. Personer som har egenerfaring med psykiske helseproblemer, og deres pårørende, har i en årrekke visst at de kan komme seg – med eller uten behandling. Innen psykisk helseforskning og forløpsstudier er det i mer enn 50 år dokumentert at et betydelig antall personer med alvorlig psykisk lidelse og avhengighet opplever bedring (Harding, 1988; Topor, 2001; Borg, 2007; Silverstein & Bellack, 2008).

Den økende interessen for recovery må også forstås i lys av et sterkere fokus på menneskerettigheter og brukermedvirkning innen det psykiske helsearbeidet. Forskningsområder som empowerment, resilience, rehabilitering, salutogenese, helse og velvære, familie- og nettverksarbeid og samarbeidende praksiser er også beslektet med recovery (Andersen, 1987, 1999; Anderson & Goolishian; 1988; Deegan, 1996, 1997; Topor, 2001; Davidson, 2003; Anderson 2008; Slade, 2009; Karlsson & Borg, 2013; Seikkulla & Arnkil, 2013).