• Christine Rosenqvist

Ikke noe snikksnakk! Mye mer etikk, takk!



«Det skal en god moral til for å selge strikk i metervis», lærte jeg av min far, som barn. Det som slo meg da jeg som nysyk fikk tilgang til den delen av vårt helsevesen som omtales som «psykisk helsevern/arbeid», var den mangel på plattformer for etisk refleksjon som jeg mente skulle være naturlig for dette arbeidsfeltet. For de av dere som ennå ikke har tegnet abonnement på SEPREp’s Dialog, legger jeg inn en omtale av en bok som jeg fikk tilgang til i vinter, og som jeg omtalte i Dialog 2/2018. Jeg synes denne boken var et nødvendig og verdifullt tilskudd til det bibliotek man kan anbefale de som er interessert i denne delen av helsevesenet, enten som bruker, pårørende, erfaringskonsulent, som student, eller som helsearbeider.

I sin tid, da jeg var i styret til MHO, arrangerte vi en temakveld på Litteraturhuset i Oslo hvor tema var «Retten til å forkomme og plikten til å hjelpe» Det ble en inspirerende aften. Jeg mener at når vi snakker om en del av helsevesenet som så til de grader griper inn i folks liv, er det nødvendig med en stadig gående debatt om tiltakenes etiske grunnlag; finnes de?


Her er omtalen:

Etikk i psykisk helsetjenester

Reidar Pedersen og Per Nortvedt

Gyldendal akademiske 2017

ISBN 978-82-05-48163-3


Da jeg ble bruker av psykiske helsetjenester, ble jeg slått av den mangel på yrkesetikk som jeg mente å oppleve i mine møter med de som skulle hjelpe meg. Jeg er selv spesialpedagog, og min erfaring har vært at etisk bevissthet var vesentlig for at jeg skulle gjøre en god jobb. Med mer egenerfaring som bruker av psykiske helsetjenester fikk jeg anledning til å delta ved undervisning for studenter og praktikanter innen psykisk helse. Mitt tema har vært synliggjøring av brukeres erfaringskunnskap. En ting jeg har savnet har vært litteratur som omhandlet brukermedvirkning, og etikk. Det var derfor med stor glede jeg i vinter fikk kjennskap til «Etikk i psykiske helsetjenester» red. Reidar Pedersen og Per Nordtvedt.

I følge forlaget (Gyldendal) er boken den første i sitt slag er i landet. Boken er tverrfaglig og belyser etiske problemområder på flere felt som utgjør yrkesområdet. Jeg vet ikke om boken har blitt lagt til i pensumlistene, men jeg anbefaler den nå som «selvvalgt pensum». Jeg har fått litteratur å henvise til når jeg møter studenter. Det styrker min deltagelse i de innføringsdagene for nye studenter som skal i praksis på et helseforetak, som jeg har deltatt på.

Boken er på 360 sider og har 14 kapitler. Jeg anbefaler spesielt kapittel 4 «Pasientenes perspektiv i psykisk helsearbeid» til mine studenter, som et minstekrav. Dette kapittelet er skrevet av Reidar Pettersen, Reidun Norvoll og Dagfinn Bjørgen. Kapittel 3, ved Olav Nyttingnes og Reidar Pedersen; - «Et etikkblikk på norsk psykiatrihistorie» gir en innføring i psykiatriens historie i Norge, som går uttapå den tradisjonelle faghistorien vi vanligvis presenteres for. Sammen med kapittel 5. «Hva er «psyk-dom» - Sykdomsbegrepets etikk» ved Bjørn Hoffmann, får leseren verktøy til å kunne arbeide videre med «etikk i psykiske helsetjenester». Som bruker av slike tjenester er det viktig å kunne møte fagarbeidere som har slikt verktøy til rådighet.

At jeg finner disse tre kapitlene vesentlige, betyr ikke at bokas øvrige 11 kapitler er mindre viktig. Mine anbefalinger er tenkt for praksiskandidater slik jeg møter dem på introduksjonsdager. Vi andre, brukere og menigmann, kan også ha utbytte av å kjenne til denne boken.

33 visninger1 kommentar